Priser for bruk av 1-tonns, 2-tonns og 3-tonns minigraver, samt 6-tonns og 8-tonns gravemaskin:

Disse prisene for drenering, isolering og graving i Oslo, Asker og Bærum, benyttes når vi ikke har avtalt fast pris, samt som kalkylegrunnlag for tilbud.

Du kan lese litt mer om «pris for drenering og graving«, litt lenger ned på siden.

 

1-tonns og 2-tonns minigraverne:

1. Vi fakturerer kun kr. 410,- + mva pr. time.
2. Pigghammer kr. 150,- pr. time + mva.
3. Frakt til og fra kunde koster kun kr. 1.500,- + mva hver vei, (For Oslo, Lørenskog, Bærum og (gamle) Asker).

3-tonns minigraver, med rotortilt og alt utstyr:

1. Vi fakturerer kun kr. 510,- + mva pr. time.
2. Pigghammer kr. 250,- pr. time + mva.
3. Frakt til og fra kunde koster kun kr. 2.000,- + mva hver vei, (For Oslo, Lørenskog, Bærum og (gamle) Asker).

6-tonns og 8-tonns gravemaskiner, med rotortilt og alt utstyr:

1. Vi fakturerer kun kr. 550,- + mva pr. time.
2. Pigghammer kr. 400,- pr. time + mva.
3. Frakt til og fra kunde koster kun kr. 2.500,- + mva hver vei, (For Oslo, Lørenskog, Bærum og (gamle) Asker).

 

• Maskinføreren koster kun kr. 540,- pr. time + mva, som de andre mannskapene.
• Hjelpemann, for drenering, montering av grunnmursisolasjon og annet faktureres med kr. 540,- pr. time + mva.
• Ved behov for fagarbeider sammen med maskinfører, til montering av kummer, pumper osv. faktureres kr. 580,- pr. time + mva.
• Dersom det er nødvendig å møte med kranbil, for å løfte inn en 2-tonns eller 3-tonns minigraver til partier i hagen der man ikke kan belte inn, så koster dette kr. 1.500,- + mva, pr. løft i tillegg, for å dekke litt av vår kostnad til kranbil.

 

Priser for bruk av beltedumper og hjullaster-dumper:

Vi fakturerer kun for den tiden dumperen benyttes.

• Frakten til og fra kunde koster kun kr. 1.000,- + mva hver vei.
• For 0,8 tonns beltedumper faktureres kun kr. 480,- pr. time + mva. 
• For 1,5 tonns beltedumper fakturerer vi kun kr. 480,- pr. time + mva.
• For 4,0 tonns hjullaster-dumper fakturerer vi kun kr. 550,- pr. time + mva.

Spesielt for dreneringsjobber har vi prøvd å perfeksjonere oss, slik at vi utfører dette på en mer detaljert og fuktsikker måte enn mange andre.  Her er en litt lang beskrivelse av dette, men dersom du skal drenere, så kan det være verdt tiden det tar å lese over dette 🙂

Valg av metode for drenering og grunnmursisolasjon, samt noe teori:

1. Vi graver oss litt på skrå ned, ca 30 grader vinkel, utenfor sålekant / fundament, slik at drensrør og pukklag kommer litt lavere og litt ut fra fundamentet. Da vil massene under sålekant / fundament tørke mye mer opp, enn om man bare avslutter horisontalt rett ut fra sålekanten. Dette er også viktig, fordi grunnvannsdampen, som presser opp under kjellerggulvet, mest om sommeren, vil presse inn fuktighet i fundament / sålekant, som ligger litt dypere. Ved å drenere litt dypere får vi tørket dette vannet utover under fundementene, til det tørrere pukklaget rundt drensrørene. En av de viktigste årsakene til fuktige kjellervegger er at vann og fuktighet i grunnen suges opp kapillært i sålekant / fundament, så med denne metoden reduseres dette mye. Det er også viktig å legge mye pukk rundt drensrørene og pakke drensrør og pukk helt inn i fiberduk, slik at ikke jordmasser kan tette igjen pukklaget senere.
2. Vi kan sette opp den type grunnmurs-isolasjon som kunden ønsker, men vi benytter oftest 10 cm Bewi Thermodren eller 10 cm Isodren til litt under bakkenivå, med 10 cm overgangslist som plugges og limes til muren, der disse platene avsluttes, for å hindre at noe vann kan komme vertikalt ned i platene fra oversiden. Vi benytter oftest Thermodren fordi den har horisontale og vertikale tynne kanaler, som leder evt. vann/ kondensvann både ut til og ned til pukklag og drensrør. Vi kan også benytte Isodren, som har omtrent samme funksjon. Dersom kunden heller ønsker xps og knotteplast / grunnmursplast så kan vi også utføre dette, men vi anbefaler det ikke for beste løsning, som det fremgår nedenfor.
3. Vi vil fraråde XPS-plater med grunnmursplast / knotteplast innenfor eller utenfor, siden dette er en gammeldags metode, som tetter veggen helt, slik at den ikke kan tørke utover. Det vil alltid være et visst kapillærsug av vann opp i såle og vegg, samtidig som det oftest er et høyere damptrykk inne enn ute, gitt god drenering og tørre masser. Derfor bør det være en diffusjonsåpen isolasjonsplate, samt et helt tørt pukklag utenfor, som da har lavere damptrykk enn luften inne, spesielt om sommeren, slik at vann i muren kan tørke utover og ikke presses innover.
4. I tillegg kan vi etablere en ventilasjon i pukklaget, som bidrar til å redusere fuktinnholdet i massene over tid – særlig i vinterhalvåret. Bakgrunnen er at fukttransport i grunnen styres av forskjeller i damptrykk, ikke bare relativ fuktighet (RF). I vinterperioden vil grunn og pukklag ofte ha høy relativ fuktighet (RF), samtidig som kald uteluft inneholder lite fukt og dermed har lavt damptrykk, selv ved høy RF. Når slik luft trekkes ned i pukklaget via ventilasjonsrørene vi legger, kan den ta opp fukt fra massene og bidra til gradvis uttørking av disse. Om sommeren vil damptrykk i det relativt kalde pukklaget være lavere enn i den varme inneluften, som holder på mer fuktighet. Da vil fuktighet i muren trekkes utover når man har en slik diffusjonsåpen isolasjon som vi benytter, med rent pukklag utenfor. Med en slik ventilasjonsløsning som vi kan montere, så får man derfor en løsning som hjelper til med at fuktighet trekker ut av muren, også i det mer fuktutsatte vinterhalvåret. Denne løsningen er ikke nødvendig for at en god drenering skal fungere, men gir en ekstra sikkerhetsmargin ved å redusere gjennomsnittlig fuktbelastning og bidra til mer stabile forhold rundt grunnmuren gjennom året. Rent praktisk legger vi da perforerte rør horisontalt i pukklaget langs veggene, litt over drensrørene, siden dette er området der mange opplever fukt nederst på innsiden av kjellerveggene.Rørene bidrar til å ventilere luften i pukklaget og transportere bort fukt. Disse kobles med T-stykker til vertikale rør som føres opp til overflaten.Vi trekker da opp rør for innsuging av luft et par steder langs veggene, og et rør for utsuging / oppstigning av luft helt opp til gesimsen på syd eller vestside, for å skape naturlig konveksjon mot varm side (som øverst i en pipe) og trekk gjennom disse rørene. Dette er en spesiell løsning som vi benytter der huseier ønsker en ekstra sikker løsning, som kan være aktuelt der det er saltutslag / fuktige kjellervegger. Vi kan også montere en vifte på røret som suger ut luften, for kjellere som er spesielt utsatt.

 

Viktige detaljer for at vann fra fundament og vegg skal kunne trekke ut:

1. Vi maler bitumenmaling på overgang mellom sålekant og murvegg, for å sikre helt mot eventuell fuktighet inn. Vi legger også på en plastfolie i denne overgangen, for å sikre ekstra.
2. Der grunnmursisolasjonen avsluttes, like under marknivå, monterer vi en 10 cm bred plastlist / overgangslist. Over den monterer vi grunnmursplast / knotteplast, med topplist presist og pent montert litt over marknivå, for en pen avslutning.
3. Dersom kunden ønsker å isolere grunnmuren også over marknivå, opp til underkant panel så fortsetter vi med xps-plater videre opp, over overgangslisten, siden xpx-plater gir godt feste for fiberpuss, som da xps-platene pusses med, for å få en pen vegg. Vi benytter samarbeidspartner til den pussingen, dersom isolasjon over marknivå er aktuelt.
4. Vi har spesiallagede store vannfaste finérplater som vi setter ned i drensgrøften, ca. 20-30 cm utenfor grunnmurs-isolasjonen, som vi så fyller ren 8-16 mm pukk bak, og øvrige masser utenfor platen. Disse platene trekkes så opp igjen med gravemaskinen. På den måten får vi et helt rent pukklag mot grunnmurs-isolasjonen, så vi bl.a. er helt sikre på at vann fra grunnen utenfor ikke kan ledes mot veggen. Vann som da kommer i grunnen vil renne vertikalt ned i pukklaget, før det kan nå grunnmurs-isolasjonen. Vi legger ekstra fiberduk helt fra underside drensgrøft, til over finérplatene, som blir igjen som en barriere mellom pukk og masser, når vi trekker disse platene opp. Vi kjenner ikke til noen andre firmaer som arbeider med slike finérplater. Det er litt mer jobb, men veldig viktig for å være sikre på at vann ikke kan ledes mot veggen via jordmassene.
5. Denne metoden er en del mer arbeidskrevende enn det mange andre gjør, som bare fyller stedlige masser rett tilbake, eller øser inn pukk og stedlige masser om hverandre med graveskuffen.
6. For f.eks. Isodren er det en godtatt metode å ikke fylle pukk langs veggene, annet enn rundt drensrøret. Det sparer mye tid og utgifter til innkjøp av pukk, så derfor er det mange maskinentreprenører som gjør det slik. Men man risikerer jo da at vann ledes i jordmassene helt inn til kjellerveggen via den diffusjonsåpne Isodrensplaten, så vi synes det er en svært uheldig metode, så vi gjør det ikke slik.

 

Viktige detaljer for tørr grunn, samt for overvannshåndtering:

1. Vi legger i tillegg til alt dette en stripe med grunnmursplast i ca. 1,5 meter bredde, på skrå ut fra veggen, slik at regnvann som kommer ned, tvinges til å renne ned i grunnen, ca. 1,5 meter utenfor husveggen, og ikke kan komme rett ned i pukklaget man har langs veggen. Vi synes dette er veldig viktig, siden de oppgravde massene etter drenering, vil medføre at veggen faktisk kan være enda mer utsatt for fuktighet etter drenering enn før, siden vann lettere kommer ned, dersom det ikke gjøres slik vi gjør det. En ekstra fordel med dette er at masser og jord som vi legger over dette, ikke vil tørke ut. Vi ser en del tilfeller der pukk langs veggene gjør at gress gror dårlig, siden regnvannet trekker rett ned i pukken. Ved å legge ut denne grunnmursplasten på skrå ut får vi en dobbel effekt, ved at det blir tørt under, og normal fuktighet i jorden over.
2. Vi setter også ned et drensbasseng / fordrøyningsbasseng i hagen, et stykke fra huset, og dypere enn drensrørene, slik at drensvannet kan fordele seg i grunnen. Dette kan vi da utføre enten med drensvannskassetter eller et steinbasseng med maskinkult, innpakket i fiberduk. Metode velges på begrunn av stedlige forhold.
3. Vi monterer også et «spylerør», på det høyeste punktet av drensrørene, samt en inspeksjonskum / husdrenskum på den laveste siden. Dette viser også at dreneringen er utført på en moderne måte, og vil vise både takstmenn og andre at det er montert dreneringssystem med god standard.
4. I tillegg til alt dette legger vi takvannsrør / overvannsrør litt under marknivå, fra alle takrennenedløp, langt bort fra huset. Dersom det er en flat tomt, eller kort til naboer, så monterer vi ofte også noe som kalles Gatesluk i enden av disse rørene, slik at regnvannet fra taket kommer pent opp av et slikt sluk i utkanten av tomten. Bilde av dette er vist nedenfor. Det er mye penere enn at det bare skal stikke opp et overvannsrør, samtidig som det hindrer at løv osv. kan tette røret i enden. Vi kan alternativt grave ned overvannskassetter, eller evt. et separat steinbasseng av maskinkult til dette formålet, dersom massetypen og avstand til huset gjør at det ikke finnes risiko for at dette vannet kan trenge seg tilbake i grunnen og fukte opp jorden rundt huset eller under fundamentene.

Du kan lese mer om «Pris for drenering, isolasjon og overvann, samt alternative metoder«, lenger ned på siden.

Dersom du ønsk#isolasjoner tilbud på drenering, graving, overvannshåndtering, støttemur/granittmur, parkeringsplass el.l. er det bare å ta kontakt. Vi vurderer henvendelser fortløpende, og tar på oss oppdrag der vi har kapasitet og der prosjektet er innenfor vårt geografiske arbeidsområde 🙂

Pris for drenering og graving – hva koster det?

Dette er typiske priser på drenering og graving i Oslo, Asker og Bærum.

Pris på drenering rundt en enebolig vil oftest koste et sted mellom kr. 5.000,- og kr. 9.000,- inkl. mva, pr. meter kjellervegg, inkludert overvannshåndtering av takvann. Prisen vil avhenge av faktorer som; dybde, hvor god plass det rundt huset, om det skal dreneres forbi trapper, tilbygg osv. Prisen vil også variere med metode for grunnmursisolasjon. Etter en befaring vil det være mulig å konkretisere pris nærmere 🙂

Alternative metoder for drenering og grunnmursisolasjon:

Alternativ 1)

Den billigste metoden, som mange benytter, vil ofte også være den dårligste, spesielt hvis kjellerveggen er isolert innvendig. Den billigste metoden er å bruke Isodren, og så fylle stedlige masser rett tilbake inntil Isodrensplatene. Dette er det mange i bransjen som tilbyr. Da behøver man ikke kjøre bort særlig mye masser, og arbeidet går raskt. Den metoden er imidlertid noe risikabel, siden vann i massene utenfor kan renne gjennom Isodrenplatene og fukte opp veggen. Dette vil jo være særlig aktuelt i de nylig oppgravde massene, der regnvann lett renner ned. I tillegg vil ikke vann som suges opp kapillært fra fundamentet kunne fordampe ut mot yttersiden, fordi fuktige jordmasser direkte mot isolasjonen gir høyt damptrykk utvendig, samtidig som fravær av drenerende og luftet sjikt hindrer effektiv uttørking utover. Fukt transporteres som følge av damptrykks-forskjeller, og når uttørking utover begrenses vil fukt i større grad bli værende i veggen eller trekke innover. Den viktigste årsaken til fuktige kjellervegger er kapillært oppsug, siden fundamentet jo står rett ned i jordmassene, og dette får man ikke luftet utover hvis man har tette jordmasser rett mot isolasjonsplatene. (Tenk på det som at du setter et papirark med plast på en side ned i en kasse med fuktig jord. Da vil vannet i jorden sakte trekke opp i arket til et høyere nivå enn jorden i kassen. Siden arket da ikke har mulighet til å tørke mot den tette siden med plast, vil vannet i arket (betongveggen) måtte tørke mot den siden som ikke har plast, som da kan sammenlignes med innersiden av kjellerveggen). Vi kan også utføre på denne måten, og det vil da være ca. 30 % billigere enn metoden som vi har beskrevet i avsnittet over, for «Viktige metoder som vi benytter ved drenering og overvann», og som også fremkommer i Alternativ 3) nedenfor.

Alternativ 2)

Den «gamle» metoden, som har vært brukt i flere tiår, er isolering av grunnmuren med XPS-plater og deretter legge grunnmursplast / knotteplatst utenfor eller innenfor XPS-platene, og så fylle tilbake enten stedlige masser eller en blanding av pukk og stedlige masser. Dette har vært en mye brukt standard i flere tiår, før løsninger som Thermodren og Isodren ble mer utbredt. De kom da med produkter som både isolerer og bringer vann fra muren ut og ned. Disse er anbefalt av Byggforsk og Sintef nå. Den «gamle metoden» kan fungere på en kjellervegg som står helt åpen og uisolert innvendig, siden den da kan tørke innover mot kjelleren, men er mer risikofylt hvis kjellerveggene er isolert innvendig med lekting. Ved denne metoden kan ikke vann, som alltid suges opp kapillært i fundamentet og opp i kjellerveggen, kunne fordampe utover. Da vil uttørking utover i praksis være hindret, og fukt må derfor i stor tvinges innover. (Ref. eksemplet med papirarket i alternativ 1. det gjelder på samme måte her, men i enda sterkere grad, siden det tettes helt på yttersiden.) Vi har vært hos mange kunder som har fått huset sitt drenert og isolert på denne måten, der kjellerveggene fortsatt er nesten like fuktige som før de ble drenert, med avflassende maling osv. Da må det graves opp og isolering må gjøres på nytt, på den måten vi har beskrevet i avsnittet over, for «Viktige metoder som vi benytter ved drenering og overvann». I noen tilfeller, der man ikke skal isolere veggene innvendig, og det er tett betong som ikke suger så mye vann, (typisk fra 1960 og nyere), så kan man gjøre det etter denne metoden. Vi kan også utføre på denne måten, og det vil dette koste omkring 20-30 % mindre enn den metoden vi har beskrevet i «Drenering, isolasjon og overvann, anbefalt metode«, og som også fremkommer i Alternativ 3) nedenfor.

Alternativ 3)

Den anbefalte metoden. Dette er da den metoden vi har beskrevet over, i «Drenering,isolasjon og overvann, anbefalt metode«, der vi benytter diffusjonsåpen grunnmursisolasjon, av typen Bewi Thermodren eller Isodren, i kombinasjon med et helt rent og tykt vertikalt pukklag utenfor. Da vil damptrykket normalt være lavere i pukklaget, fordi luften der inneholder mindre fukt (lavere absolutt fuktinnhold), enn inne i kjellerveggen og rommet innenfor. Dette gjør at vann som suges opp kapillært i fundament og eventuelt videre opp i kjellerveggen kan fordampe utover. Et høyere damptrykk inne, særlig i varme perioder, bidrar til at fukt transporteres utover gjennom fundament og kjellervegg. Som forklart passer vi også på å beskytte pukklaget og massene utenfor mot nedtrengning av regnvann, ved å legge et lag grunnmursplast / knotteplast på skrå utover de oppgravde massene og pukken. Dette alternativet krever da i sum en del mer arbeid, samt mer masser fraktet bort og mer pukk fraktet inn, enn alternativ 1 og 2, men det forsvarer klart merkostnaden, for å få en utførelse som virkelig fungerer i praksis. Vi har for øvrig erfaring med at vi ofte ikke er dyrere enn andre tilbydere som benytter alternativ 1 eller 2, selv om vi utfører det mer omfattende alternativ 3. Byggforsk og Sintef abefaler også nå diffusjonsåpen grunnmursisolasjon. Vi gjør som forklart over mye mer enn å bare benytte den anbefalte isolasjonen fra dem. Vi kan i tillegg til alt dette, som nevnt over, i avsnittet for «Drenering, isolasjon og overvann, anbefalt metode«, montere ventilasjon i pukklaget, for enda større uttørking, der dette er ønskelig.

 

Hva er fordelene ved ny drenering og grunnmursisolasjon:

Alle hus er bygget med drenering når det var nytt, men dette utføres nå med mye bedre materialer og bedre metoder, slik at man etter drenering og grunnmursisolasjon vil få en tørrere og varmere kjeller. Litt eldre hus har ofte ikke pukklag rundt drensrørene, slik at de er delvis tettet igjen. I tillegg har mange hus ikke grunnmursisolasjon, som medfører kalde kjellervegger, med risiko for kondens og i verste fall mugg, særlig dersom veggene ikke har isolering innvendig med f.eks. lekter og gips. Etter at drenering og isolasjon er utført korrekt, vil det også være mulighet til å lekte og isolere veggene innvendig, forutsatt at veggene også er tilstrekkelig isolert utvendig over terrengnivå. Dette er imidlertid ikke alltid hensiktsmessig, og da vil det bli kalde betongvegger over marknivå. I slike tilfeller har vi flere metoder for oppbygging og isolering av veggene innvendig, som vi kan forklare nærmere ved en befaring, samt vise skisser for dette. Vi arbeider forøvrig mye med «utgraving og fjellsaging« i kjellere, for å skape mer takhøyde og «nye rom», og derfor er vi relativt spesialisert på det meste som angår arbeider under bakkenivå 🙂

Drenering og overvann, hva er forskjellen:

Drenering skal ta seg av vann som kommer inn mot fundamentet på kjelleren, og sørge for at dette transporteres et stykke bort fra huset, til fordrøyningsbasseng / drenskassetter. Noen få ganger, på flate tomter, der huset står i leire eller er sprengt ned i fjell, kan det være nødvendig med sandfang og pumpekum med nivåstyrt pumpe.

Overvann er vann fra tak og takrennenedløp, samt fra terreng og parkeringsplass, som det er viktig å lede bort fra huset, slik at ikke dette vannet fukter opp vegger og fundament.  Da benyttes tette overvannsrør som normal legges langs veggene, mot ett eller flere utløp. Disse løper da enten ut i terrenget, gjerne slik vi har vist på bildene over, via et sluk/oppkomme, eller direkte til terreng der det er tilstrekkelig fall. Noen ganger graver man ned overvannskassetter.

Dersom du ønsker tilbud på drenering, støttemur/granittmur, parkeringsplass, overvannshåndtering eller andre gravearbeider, er det bare å ta kontakt. Vi vurderer henvendelser fortløpende, og tar på oss oppdrag der vi har kapasitet og der prosjektet er innenfor vårt geografiske arbeidsområde 🙂

Vi arbeider i hovedsak med drenering og graving på enebolig- og rekkehus-eiendommer i Oslo, Asker og Bærum.

Arbeidsfeltet vårt består i stor grad av drenering, støttemurer, granittmurer, innkjørsler, hagearbeider, overvannshåndtering og inntakskabler.

Siden vi også har tjenester innen betongsaging, så graver vi også ut åpninger for lyskasser.

Vi har også flere kranbiler med grabb, som henter og leverer jord, pukk, bark osv. Disse har 17 meter rekkevidde, men for kunder som har behov for å fjerne masser eller behov for masser inn, som ligger utenfor rekkevidden for kranbilene, så kommer vi ofte med gravemaskin eller dumper, for å flytte disse massene innenfor rekkevidde.

Når det gjelder oppsetting av støttemurer / granittmurer, så er kranbilene våre til effektiv hjelp, siden de da kan benytte klype sette opp steinene direkte, dersom muren skal settes opp innenfor rekkevidde for disse. Vi må i tillegg benytte gravemaskin for å grave ut til bankett, grave bort masser for dreneringsfelt bak muren osv. Kranbilene med grabb er også effektive til tilbakefylling av drenerende masser bak muren.

Ved oppsetting av støttemur / granittmur, er drenering bak muren svært viktig, slik at ikke vann i massene bak kan fryse til is og presse muren utover. Vi gjør da et ekstra tiltak, som mange ikke gjør, ved at vi legger knotteplast med fall bakover, på skrå ned  bak muren, slik at det ikke kan komme regn ned bak muren.

I noen tilfeller vil det også være aktuelt å kombinere drenering eller gravearbeider med andre tiltak på eiendommen. Vi kan også være behjelpelige med blant annet betongsaging for åpning for større vindu eller dør i kjellervegger, senking av kjellergulv ved utgraving av kjeller, samt transport av jord og pukk ved fornyelse av platting eller gressplen rundt boligen.

Dersom du ønsker tilbud på drenering, støttemur/granittmur, parkeringsplass, overvannshåndtering eller andre gravearbeider, er det bare å ta kontakt. Vi vurderer henvendelser fortløpende, og tar på oss oppdrag der vi har kapasitet og der prosjektet er innenfor vårt arbeidsområde 🙂